Pedagoger assosieres ofte med lærere og skole. En slik definisjon av pedagoger legger til grunn en snever definisjon av pedagogikk som ikke er representativ for pedagogikk i sin bredde og historiske totalitet (Moss & Petrie, 2019). Pedagogikk har historiske røtter helt tilbake til klassisk jødedom (Kugel, 2017) og inkluderer i sin bredde all praksis som har som formål å fostre og støtte mennesker til vekst, velferd og et godt liv i et gjensidig samspill med samfunnet (Moss & Petrie, 2019).

En pedagog er en profesjonell som har som mål å legge til rette for menneskelig og sosial blomstring og lykksalighet. De legger til grunn en tro på at mennesket har i seg et rasjonelt potensial til å handle til det beste for seg selv og fellesskapet, og arbeider for at menneskene skal realisere dette potensialet. Dette arbeidet har et kjernefokus på å være tilstede for andre mennesker som en ledsager, omsorgsperson, og oppdrager (Smith, 2019; Moss & Petrie, 2019).

Ledsager

I sin funksjon som ledsager er pedagogen tilstede som en støtte og medvandrer med den andre; for eksempel kan pedagogen være med den andre i møter med det offentlige hjelpeapparatet, eller være tilstede som en støtte ved personlige kriser. Denne funksjonen som en ledsager skaper den relasjonen som er nødvendig for å kunne gi omsorg og bidra til en fruktbar oppdragelse (Smith, 2019).

Omsorgsperson

I sin funksjon som omsorgsperson er pedagogen tilstede som en veileder og hjelper med faglig integritet; for eksempel kan pedagogen lytte til og utforske ulike utfordringer med den andre, og komme med gode råd, formidle rasjonell kunnskap, og gi praktisk bistand. Denne funksjonen som en omsorgsperson gjør det mulig for pedagogen å få konkret kunnskap om den andre sin situasjon og sine muligheter for å realisere og utvikle sitt rasjonelle potensial (Smith, 2019).

Oppdrager

I sin funksjon som oppdrager er pedagogen tilstede som en animatør med faglig integritet som skaper situasjoner for fostring og vekst og muliggjør realisering og utvikling av den andre sitt rasjonelle potensial; for eksempel kan pedagogen stimulere til rasjonelle handlinger gjennom reflekterende og inspirerende samtaler, eller skape situasjoner hvor den andre får nye erfaringer eller et nytt perspektiv på seg selv og sine muligheter. Denne funksjonen fullfører pedagogen sitt arbeid når den gjøres på en måte som bidrar til en realisering eller utvikling av den andre sitt rasjonelle potensial (Smith, 2019).

Referanser:

Kugel, J. L. (2017). Ancient Israelite Pedagogy and Its Survival in Second Temple Interpretations of Scripture. I K. M. Hogan, M. Goff og E. Wasserman (Red.), Pedagogy in Ancient Judaism and Early Christianity. (ss. 15-59). Atlanta, GA: SBL Press.

Moss, P. & Petrie, P. (2019). Education and social pedagogy: What relationship? London Review of Education, 17(3), 393-405. https://doi.org/10.18546/LRE.17.3.13

Smith, M. K. (2019). What is pedagogy? The encyclopaedia of informal education. Hentet fra http://infed.org/mobi/what-is-pedagogy/